Gjenforening på Adamstuen:)

Gjenforening på Adamstuen:)

ENDELIG! En måned er gått, mye har skjedd her og mye har skjedd i Kina.. Men nå er vi hvertfall gjenforent;) Det er så supert så supert,, vi er så takknemlige for å ha hverandre!! Nå ser vi frem mot å bare være sammen og bo sammen,,også er det snart julekos og annet kos!!
Kjempe glad for å ha deg hjemme igjen, Lotta:) Vi er jo så gla i ræjj!!
Skriv din hilsen til Kina-snuppa under her:

HOME SWEET HOME..
Jeg er hjemme.. endelig. Ukene i Kina har vært bra, men nå er det utrolig deilig å være hjemme.. Brunfargen lot vente på seg for regnet plasket og solen gjemte seg.. derfor la jeg inn et bilde fra i sommer.. da var solen tilstede veitu. godt å få knusekos av familien og være hos menneskene jeg er så glad i.¨
Onkel Olav har vært i Tromsø, i dåp til vesle Julie. Det hadde vært en fantastisk dag, og både onkel og ytterliger familie var svært fornøyd:)
gleder meg til å se den lille prinsessen.
Om noen timer skal jeg inn til oslo, møte jentene mine og gutten min! gleder meg noe enormt!

Bill.mrk: Vaskemaskin!

Vi vet at en vaskemaskin må stå i vater,, men det gjør ikke våres.
Men å ska`n gjørra a? Vi aner ikke!!
Vaskemaskinen vår er like gal som jenta på bildet, og den tar seg ofte en vals rundt på gulvet på badet,, nå begynner vi å bli bekymra for å møte på den i døra!! Vi trenger hjelp nå! Vi trenger sterke, flinke, hjelpsomme og kanskje også en smule kjekke handymen,, hvor er dere??

oi oi oi saa glad jeg skal bli...

Det er torsdag, i morra er det fredag og dagen etter det er det Lordag... og da.. Da skal Charlotte hjem! Halleluja! Oppholdet har vaert svaert bra,men naa er jeg saa utrolig klar for aa komme hjem til de herlige menneskene som jeg er saa vannvittig glad i.
Kreftene har ebbet ut de siste ukene, og naa putrer jeg paa tomgang. Smilet er stadig paa plass,og latteren har ikke stilnet. Men behovet for kjaerlighet, god mat, sovn og hvile, er ikke til aa komme bort ifra. Hver gang vi setter oss ned paa en forelesning, siger oyelokka ned, over de torre oyeeplene. Pusten blir tyngre, armene henger slapt nedover siden. Situasjonen har til tider vaert saa kritisk at den som har forelest har vaert den eneste som klarer a holde en liten glippe open, resten av forsamlingen har vaert i dyp sovn, Proffesorer inkludert.
Saa kan man sporre seg selv; er dette tjenelig? I forste omgang vil du kanskje tenke Nei, men vent litt. Vi vandrer fra sted til sted. Har sett paa templer i fire uker, snakket med overhodene i de fleste av dem. skrevet feltnotater, forbredt sporsmaal til forelesninger. Hort paa kinesiske artister som kan faa det til aa fryse paa ryggen for noen aa en hver.
Vi trenger disse pausene, og vi trenger dem saart. Det er vaar tid pa dognet der vi kan koble ut og la roen senke seg i kropp og sjel. Tenke litt paa de der hjemme og gaa inn i en verden der kinesiske templer bare er mareritt og der familie og venner er langt naermere enn de faktisk er.
Om det saarerer enn og annen foreleser, saa vil jeg beklage paa det sterkeste. Vi er bare mennesker. La fare henn la gaa..
En annen faktor som har vekket ett visst ubehag i den siste tiden er insektene. om det er lopper fra sengene eller om det er en annen god grunn til at man klor overalt, og har store rode stikk, det aner vi ikke... det er igrunn det samme. Det som betyr noe er at det er utgjort aa ha dem paa legeme, det er paa ingen maate behagelig, og det kan fa det til aa tippe for ett menneske med underskudd paa sovn og krefter. Saa vi kan alle takke Gud for at det har gaatt saa fredelig for seg som det har. Og det er kanskje mulig aa ta det med som ett bonneemne at det skal holde ut turen.
I morgen har vi fri. Vi skal paa naattverds gudstjeneste klokken 07.00 , men etter det kan vi disponere dagen som vi vil. Som tidligere nevnt er ikke lommeboka feit lenger, saa kristoin og jeg har bestemt oss for aa tilbringe dagen paa stranda. Problemmet er at det ikke har vaert sol siden mandag, saa nok ett bonneemne til dere der hjemme. La det bli sol i morra.
Naa skal jeg ta meg en tur paa rommet for det er kveldsmote.
For dere som ikke vet det befinner vi oss naa i Hong Kong. Tao fong shan er navnet. Det er ett kristent retreat senter som ligger paa en fjelltopp. utsikt over hele Hong Kong og herlig natur.
Apene hopper rundt her, desverre har ogsaa slangene funnet veien hit. Men dere skal faa se bilder og hore mer.
puss lotta

Smil til verden og verden smiler tilbake??

Hei hei alle venner og uvenner!!
Marthine og Solveig er på nett! Til nå har bare Lotta skrevet på bloggen vår,,men nå har vi lyst til å fortelle litt om hvordan livet her heime i oslo er:
I dag er vi trøtte og slitne,,høsten går over til å blir vinter,,snø og slaps,offameg!! Som dere ser på bildet er vi for tiden vinterbleke og stusselige... I tillegg har kvinnen til venstre på bildet fått herpes i ansiktet,,det er flott vet du i et nokså vintergrått fjes fra før:( Vi velger derfor å skjerme allmenheten fra våre to triste tryner..
Så kan vi meddele at vår kjære pc fortsatt er full av virus!! Vi har litt lavt immunforsvar og er litt skjøre her oppe for tida!! Ellers så brakk sol sykkelnøkkelen i dag,,livet smiler til oss!! Men vi kan jo ikke klage,,vi har det jo egentlig så bra,,vi må jo bare være takknemlig over at vi har hverandre,,og at Lotta snart,,ja faktisk veldig snart kommer hjem te vårs igjen;) Savner hu!!
Herpeskyss i øst og vest fra marthine og Sol;)

Langt borte, men alikevel ikke alene

Saa er det Lordag. Vi har ankommet Hong Kong og vaeret er betydelig varmere. Lufta er varm, stemningen er fortsatt god, og vi er inne i siste uka. Den siste tida har vaert veldig rar. Jeg har mistet min kjaere, kjaere Bestemor. Aa vaere saa langt borte fra familie og venner i tunge tider er ikke bare enkelt. Jeg maatte lete inni meg selv etter styrke og lyst til og fortsette. I tilegg har dere der hjemme vaert en kjempe stotte. dere har husket paa meg og hatt meg med i bonnene. det er jeg saa utrolig takknemlig for, og det merkes.
MIn fantastiske kjaerste har ringt hver kveld, og hele familien har stottet meg masse. Da blir det ennaa klarere for meg hvor utrolig heldig jeg er.. er ikke rart jeg er vannvittig stolt av dere.. finns ikke makan! Vennene mine har ogsaa vaert en kjempe stotte. takk for alle gode meldinger og alle bonner.
Saa er det siste uken. 31 grader i lufta og masse loppestikk. I morgen er det sondag, da er det forst bading og sol, men fortvil ikke.. skal i kirken paa kvelden. det blir bra.. kirkebesokene her nede har betydd mye. Er utrolig sterkt aa mote kristne her.. er nesten som aa vaere hjemme.
resten av uka har jeg ikke oversikt over ennna. det eneste jeg vet er at jeg ikke skal shoppe, for lommeboka er tom, og kofferten er mer enn full. Jeg skal kjempe febrilsk for aa faa min vinterbleke hud, til aa bli en anelse gyllen og om saa skjer saa ser dere jo det naar jeg kommer hjem. jeg hakke saa god tid til aa si mer for oyeblikket. men gleder meg til aa se dere godtfolk.
varm klem fra lotta