Thursday, November 16, 2006

oi oi oi saa glad jeg skal bli...

Det er torsdag, i morra er det fredag og dagen etter det er det Lordag... og da.. Da skal Charlotte hjem! Halleluja! Oppholdet har vaert svaert bra,men naa er jeg saa utrolig klar for aa komme hjem til de herlige menneskene som jeg er saa vannvittig glad i.
Kreftene har ebbet ut de siste ukene, og naa putrer jeg paa tomgang. Smilet er stadig paa plass,og latteren har ikke stilnet. Men behovet for kjaerlighet, god mat, sovn og hvile, er ikke til aa komme bort ifra. Hver gang vi setter oss ned paa en forelesning, siger oyelokka ned, over de torre oyeeplene. Pusten blir tyngre, armene henger slapt nedover siden. Situasjonen har til tider vaert saa kritisk at den som har forelest har vaert den eneste som klarer a holde en liten glippe open, resten av forsamlingen har vaert i dyp sovn, Proffesorer inkludert.
Saa kan man sporre seg selv; er dette tjenelig? I forste omgang vil du kanskje tenke Nei, men vent litt. Vi vandrer fra sted til sted. Har sett paa templer i fire uker, snakket med overhodene i de fleste av dem. skrevet feltnotater, forbredt sporsmaal til forelesninger. Hort paa kinesiske artister som kan faa det til aa fryse paa ryggen for noen aa en hver.
Vi trenger disse pausene, og vi trenger dem saart. Det er vaar tid pa dognet der vi kan koble ut og la roen senke seg i kropp og sjel. Tenke litt paa de der hjemme og gaa inn i en verden der kinesiske templer bare er mareritt og der familie og venner er langt naermere enn de faktisk er.
Om det saarerer enn og annen foreleser, saa vil jeg beklage paa det sterkeste. Vi er bare mennesker. La fare henn la gaa..
En annen faktor som har vekket ett visst ubehag i den siste tiden er insektene. om det er lopper fra sengene eller om det er en annen god grunn til at man klor overalt, og har store rode stikk, det aner vi ikke... det er igrunn det samme. Det som betyr noe er at det er utgjort aa ha dem paa legeme, det er paa ingen maate behagelig, og det kan fa det til aa tippe for ett menneske med underskudd paa sovn og krefter. Saa vi kan alle takke Gud for at det har gaatt saa fredelig for seg som det har. Og det er kanskje mulig aa ta det med som ett bonneemne at det skal holde ut turen.
I morgen har vi fri. Vi skal paa naattverds gudstjeneste klokken 07.00 , men etter det kan vi disponere dagen som vi vil. Som tidligere nevnt er ikke lommeboka feit lenger, saa kristoin og jeg har bestemt oss for aa tilbringe dagen paa stranda. Problemmet er at det ikke har vaert sol siden mandag, saa nok ett bonneemne til dere der hjemme. La det bli sol i morra.
Naa skal jeg ta meg en tur paa rommet for det er kveldsmote.
For dere som ikke vet det befinner vi oss naa i Hong Kong. Tao fong shan er navnet. Det er ett kristent retreat senter som ligger paa en fjelltopp. utsikt over hele Hong Kong og herlig natur.
Apene hopper rundt her, desverre har ogsaa slangene funnet veien hit. Men dere skal faa se bilder og hore mer.
puss lotta

4 Comments:

Blogger Solveig said...

Godt å høre at du ikke har gjort kineser av deg!! Pell deg hjem,,og det kvikt:) Vi gleder oss veldig masse!! Nuss fra samboerene dine;)

6:27 PM  
Anonymous Anonymous said...

Charlotte....Pass deg for slangene og andre farer som ligger og truer. Hold ut noen dager til. Vi vil ha deg hjem snarest!! Savner ditt nærvær!! Din latter, og ditt smil som ikke har ebbet ut:) Glad i deg Charlotee...pass på deg selv de siste dagene og på turen hjem! Hils Lars fra meg. Kjære Gud la det bli sol i morgen AMEN!!

7:10 PM  
Blogger Borges said...

Velkommen heim! Det blir bra å vite at du er på plass igjen. Håper å se deg snart.

6:56 PM  
Blogger Arne said...

Vælkommen heim!
Jeg gleder meg villt til den hjertelige klemmen fra deg lotta!
Håper det blir snart!

12:52 AM  

Post a Comment

<< Home